I forrige uke la jeg siste hånd på verket på en vakker tegneserieroman av Manuele Fior. Jeg har oversatt den fra italiensk til norsk. Fine tegninger og stemningsfull fargebruk. Slike oppdrag kan man leve lenge på!
Ella, Alma og Inga går i barnehagen. Jeg jobber hjemme som frilans språkvasker, korrekturleser og oversetter. Det er fint å ha en fleksibel hverdag, men noen dager blir arbeidsdagene litt korte. 10-15 er imidlertid en behagelig arbeidstid, så jeg klager ikke. Slik kjøper man seg ut av tidsklemma!Inga har fått vaksine i dag. Hun begynte å hylskrike med én gang vi kom inn på helsestasjonen. Veiing og måling var helt uaktuelt. Og vaksinen så fryktelig skummel ut. Dumme mamma hadde glemt smokken. Men nå er alt glemt, og Inga er beskyttet mot meslinger, kusma og røde hunder.
Hyggelig å lese bloggen din. Jeg synes ikke blogg er unyttig. Jeg skal sette i gang hele klassen min (Vg2) med fagblogg neste uke, så det så. Skjønner godt din glede over nytt servise, selv om jeg som er født i 54 ikke har det samme antikvariske forholdet til den estetikken, too close to home. Men er du nå frilans 100 %, ikke mer ansatt på NKI?
SvarSlettHei Ida!
SvarSlettBlogg er bra! Det blir nesten som en dagbok, men mye morsommere. I alle fall for den som lager den. Bra du får klassen din til å lage slike nymotens dokumentasjon. Det er jo mye nyttigere enn allskens kladdebøker og gule lapper! :-)
Jeg har permisjon uten lønn et år fra NKI og prøver lykken frilans. Det betaler seg litt mindre, men jeg har nok å gjøre, og ser på det som en fin måte å kjøpe seg unna tidsklemma på. Går butikken bra, er det vel ikke usannsynlig at jeg fortsetter slik i noen år til.